Barbedwire.no Norsk hardrock

Black Sabbath

Black Sabbath er virkelig et av de bandene som har vært med på å skape heavy metal. Suksessen av deres to første album – Black Sabbath og Paranoid – markerte et paradigmeskifte i sjangeren rock.

Med sine riff-baserte låter, ekstreme volum og mørke, demoniske sangtekster, satte Black Sabbath ikke bare musikkverdenen på hodet, men et helt verdenssamfunn fikk raskt opp øynene for bandet fra Birmingham. Black Sabbath beskrev seg selv i starten som et ‘tungt undergrunnsband’. Dette ordet betegnet både intensiteten i musikken, men også bandets fans som oppdaget dem lenge før kritikere og musikkbransjen generelt. På en måte, selv om bandet har solgt mer enn 75 millioner album på verdensbasis, er de fortsatt er et tungt undergrunnsband. Selv om de kvalifiserte seg for Rock and Roll Hall of Fame i 1995, ble de ikke innlemmet før i 2006. Sannheten er at de er et av de mest misforståtte band i rockehistorien.

Oppstarten
Black Sabbaths historie begynner i Birmingham, hvor Ozzy Osbourne, Tony Iommi, Geezer Butler og Bill Ward var ute etter å unnslippe et liv i fabrikken. De fire medlemmene gikk sammen og kjøpte seg psykedeliske drakter og påvirket som de allerede var av både Led Zeppelin og Cream, dannet de bandet Earth Blues Company i 1968. Alt forandret seg da Butler ble med i bandet og kom opp med helt Tony_Iomminye ideer, sterkt inspirert av skrekkfilmer og Black Magic-inspirerte romaner av Dennis Wheatley. Resten av bandet visste at de var i ferd med å skape noe helt nytt, men også noe svært kontroversielt. Samtidig ble de også tvunget til å endre sitt navn fordi det allerede var et annet band som het Earth. Valget falt derfor på Black Sabbath. I Liverpool sang Beatles, Yeah Yeah Yeah, men i Birmingham sang nå Osborne No, No, Please, No. En noe dystrere versjon kan man si, selv om alle var store fans av Beatles og Rolling Stones. I et av bandets første intervjuer i musikkmagasinet Rolling Stone begynte nå også bandet å snakke om djevelen og demoniske krefter. Mytene begynte nå å vokse rundt bandet og det hjalp heller ikke at bandet etterhvert hadde med seg flaggermus opp på scenen.

Gjennombruddet
I Starten ble bandets musikalitet generelt oversett, men de eide en oppfinnsomhet og en helt unik flyt som i ettertid gjør dem like mye til et progressivt rockeband som et heavy metal band. Deres lange sanger hadde like hyppige endringer og akkordskifter som for eksempel Jethro Tull (som Iommi en kort tid tilhørte) og YES. Det var rikelig rom for improvisasjon, og Bill_WardIommi, Butler og Ward klarte den oppgaven på et ypperlig vis. Faktisk kunne Black Sabbath svinge mer enn et godt jazz band, med en type rock som også hadde tydelige grener tilbake til bluesen. Gitarist Iommi var faktisk dypt inspirert av gypsy-jazz gitaristen Django Reinhardt, og vokalist Osbourne var en rabiat fan av soul musikk generelt og Sam and Dave spesielt. Stemmen hans var melodisk og han trengte aldri å ty til skriking som kanskje ble et kjennetegn på metallens mindre lyse side. Bandet platedebuterte i 1970 med albumet Black Sabbath og responsen var god fra første stund. Albumet nådde en 8. plass på de britiske listene og i Amerika var albumet på listen i hele 65 uker. Oppfølgeren Paranoid som ble sluppet samme år gjentok suksessen og var det 12 mest solgte albumet i USA. Albumet hang seg fast på listene i hele 70 sammenhengende uker. Begge albumene solgte til gullplater på under et år. Bandet var nå etablert og turnerte kontinuerlig verden over. Allikevel rakk de å være i studio og i 1971 kom bandets tredje album Master of Reality, og Vol. 4 året etter.Geezer

En liten nedtur, men opp igjen!
Det sies at ingenting varer evig. Det krevende tempoet, både i studio og på veien skulle slå tilbake på Black Sabbath etter midten av syttitallet. Deres neste tre album – Sabotage (1975), Technical Ecstasy (1976) og Never Say Die! (1978) – alle hadde minneverdige øyeblikk, men manglet glansen av sine forgjengere. I 1978 valgte Ozzy Osbourne å forlate bandet og nedturen var et faktum.

Black SabbOzzy_Osbourneath i moderne tid
Osbourne gikk videre til en svært vellykket solokarrière, som også skulle gjøre ham til en reality-stjerne (MTVs populære The Osbournes serien) og lansere den årlige Ozzfest touren. Black Sabbath turnerte hele 80-tallet med ulike bandmedlemmer, men uten å slå til så mye som den originale besetningen.

Den opprinnelige besetningen har blitt gjenforent en håndfull ganger, særlig til stor jubel i 1997 hjemme i Birmingham (utgitt et år senere som et Reunion live album). Mange husker sikkert året 2005 godt , da Black Sabbath spilte på Osbournes “Ozzfest” festival. De siste årene har originalbesetningen også spilt flere ganger i Norge. Sist gang i 2013 for et utsolgt Telenor Arena.